Nyhetsfeed

Kal-El: Ikke superhelter enda

Kal-El - Astrodoomeda

Kal-El høres ut som en superhelt, og med litt sjekking så finner jeg ut at det er det opprinnelige navnet på Superboy. Kal-El er også navnet på et Stavanger band som spiller stoner som er smaksatt med fuzzdrenert hardrock og metal, og med hint av psykedelisk musikk og bluesrock. Selv om kvartetten over tid har fått mange tilhengere har de ikke oppnådd å bli superhelter enda. Siddisene har holdt på i vel fem år, og ble til med medlemmer fra Tragedy, Six Eyes Lost og Desspo. Ganske så kjapt ble det en omfattende konsertvirksomhet Norge rundt, og i 2014 og 2015 kom det to album. Mot slutten av august er album nummer tre klar, og den skiva heter Astrodoomeda.

Videoen rett ovenfor er en coverlåt av Kyuss som heter Green Machine. Presseskrivet er selvsagt entusiastisk hva gjelder den nye skiva, og sier at lytteren må være beredt på en herlig musikalsk cocktail hvor Black Sabbath møter Monster Magnet møter Nebula. Stavangerensemblet kjører nedstrippet instrumentering, og korte fyndig navn som til dels er kunstnernavn. Cpt Ulven er vokalist, mens Roffe leder gitardepartementet, Liz spiller bass på en utmerket måte og Bjudas er på trommekrakken. Kvartetten har igjen byttet plateselskap, slik at de på de tre skivene har hatt tre forskjellige. Den nye labelen er velkjente Argonauta Records, og kanskje er siddisene kommet hjem nå? Som vokalisten Cpt Ulven (Ståle Rodvelt) sier, «vi går der tilbudet er best!».

Astrodoomeda byr på en fin amalgam av noe seigt og ofte tungt, og så smaksettes dette med groove og mer uptempo musikalske artefakter. Låtsnekringen foregår nå mer i plenum og alle bidrar i den kreative prosessen. Ofte er den en som tar seg av selve riffet, og bassisten Liz, Elisabeth Anette Thompsen, besørger egne basslinjer. Coverte på skiva er umiskjennelig Kal-El, og musikken er hakket tyngre enn på de to forrige skivene. Lyrikken er som tidligere hentet fra science fiction sin forunderlige verden.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1625 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*