Nyhetsfeed

Tusmørke: Oppadgående formkurve

Tusmørke – Hinsides

Det er nå fem år siden «Underjordiske Tusmørke» som var debuten til dette fine norske bandet som kaller seg Tusmørke kom. I mai slapp det aktive bandet sin fjerde skive «Hinsides». Igjen ei skive som viser et band som om ikke en hinsides oppadgående formkurve, så definitivt et band som bare blir bedre og bedre. Tusmørke har en velutviklet sans for det morbide som artikkel viser. Den nye skiva har en hypnotisk skjønnhet, og er kledelig nok med enda mer variasjon og farge enn på de forrige skivene. Oslobandet sin tapning av psykedelisk progfolk er i mine ører virkelig en fryd å lytte til. Aller beste låten på «Hinsides» er den som avrunder skiva, «Sankt Sebastians Alte». Låten klokker inn på over 23 minutter, og byr på en rikholdig variasjon og stilistiske sveip, og er deilig uforutsigbar da lytteren aldri vet hva som kommer rundt «neste sving»

Benediktator og co. har aner tilbake til nittiårene da den nye scenen av skandinaviske prog band poppet frem. Momrak tvillingene som var og er sentrale i Tusmørke kom fra bandet Les Fleurs De Mal. I det bandet var også den fremtidige vokalisten i Wobbler Andreas Wettergreen Strømman Prestmo. Les Fleurs De Mal delte scene med mange fremadstormende progband som for eksempel White Willow. Etter hvert så ble Tusmørke til, og der kunne musikerne dyrke sin sans for det mørke og middelalderen.

Bandet selv sier at påvirkningene er disse, Norwegian nature, birdsong, paradolia, Monty Python, Black Adder, Aleister Crowley, Lewis Carroll, J.M. Barrie, the international bronze age, the imminent apocalypse, the word of god and the silence of god. Artister de liker og er inspirert av er disse, Black Widow, Black Sabbath, Syd Barrett, Incredible String Band, Magma, Amon Düül, Amon Düül II, Can, Faust, Current 93, The Supremes, Marvin Gaye, Jimmy Castor Bunch, Kate Bush, Erkin Koray, Burzum, Fayrouz, Folque, Hedningarna, Contact, Dark og Comus.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1714 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Tusmørke: Barneplate med kvalitetsmusikk? - Permafrost.today

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*