Nyhetsfeed

Ilydaen: Kullsviertro på konseptet sitt

Ilydaen - Veil

Fra Liège i Belgia kommer postrockbandet Ilydaen som ble til for åtte år siden. På de årene har bandet produsert to CD-er og to EP-er. Den tredje CD-en kom i midten av mai og het Veil, og oversatt til norsk betyr Veil slør. Antakeligvis var det å få lettet på sløret å få sluppet skiva en fin opplevelse for musikerne i Ilydaen da det som oftest ligger enorme mengder arbeid bak et album. Et album som skiller seg noe ut fra postrock da det er mange elementer fra post hardcore og mathpunk i musikken til Ilydaen.

Veil er for øvrig på nær innpå en time med instrumental musikk, og kommer ut som i disse dager noe så sjeldent som en dobbel LP. Bandet Ilydaen har vært flittige på konsertfronten, og har hatt masse tålmodighet, og hatt såkalt kullsviertro på konseptet sitt. Resultatet av det er at pr dags dato så har den belgiske trioen en stor og trofast tilhengerskare. Veil avsluttes med den over 12 minutter lange låten «Mara». En låt som begynner med rolig keyboards og sakte trommeslag og harmonisk og neddempet gitar. Ilydaen byr på en myk flerlags intro før det blir mer fart i sakene og betydelig hardere, og så returneres det til introen sin myke atmosfærer og stemninger, og så betydelig hardere igjen…..

Inspirasjonskildene til belgierne er disse, Russian Circles, Snöras, General Lee, Magyar Posse, Jaga Jazzist, The Samuel Jackson Five, Bear McCreary, Isis, These Arms Are Snakes, Twelve Tribes, Cult Of Luna, Poison The Well, He Is Legend, Interpol, …

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1614 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*