Nyhetsfeed

Drewsif Stalin’s Musical Endeavors: Heavy grooves and emotive melodies

Drewsif Stalin’s Musical Endeavors - Anhedonia

Et metalkollektiv fra Baltimore har tatt noe lange navnet Drewsif Stalin’s Musical Endeavors, men for korthets skyld kan vi si DSME. Bandet er frontet av Drewsif Stalin, og det er høyst sannsynlig et kunstnernavn. Musikalsk er det spennende saker og den nye skiva Anhedonia som nylig ble sluppet kan lyttes til her på BandcampenSå vidt jeg kan skjønne er det skive nummer fire fra bandet som har holdt på siden 2007. Det er variert musikk med fokus på «heavy grooves and emotive melodies», og det spenner fra progmetall til soundtracks og et utall av kreative lydlandskaper.  De beste låtene er etter min mening den relativt korte låten «Mokton» og låten «Myth».

«Anhedonia» er nok DSME sin beste skive til nå. Det er sprø vokal, flerlags musikk, synth og ofte rå stemninger.  Anhedonia er for øvrig en manglende evne til å oppleve glede ved ting som folk flest finner morsomme og spennende. Ting som trening, hobbyer, musikk, filmer, matlaging, seksuelle aktiviteter eller sosiale interaksjoner. Musikken på «Anhedonia» byr ofte på dissonans som er herlig uforutsigbar, og en rytmikk som er av den sneisne slaget. I tillegg er det mange triggende detaljer samtidig som det er det store bildet som er i sentrum. Drewsif Stalin’s Musical Endeavors er selv for meg som ikke akkurat er et metalhead er band som trigger og tiltaler meg.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*