Nyhetsfeed

Miriodor: Se seg i speilet uten blygsel

Miriodor – Signal9

Når ei skive heter Signal 9 er det ganske så nærliggende å tro at det er et band sin skive nummer 9. Det er det i dette tilfellet, og bandet heter Miriodor. Skiva kom i mai, og Miriodor er så absolutt ingen nykommere da de har holdt på siden 1980. Årets skive er den beste jeg har hørt fra canadierne, og det sier ikke så rent lite. Québeckvartetten har opp gjennom årene levert mye musikalsk snacks, men aldri på noen måte fått den anerkjennelsen de fortjente. Miriodor har sine trofaste tilhengere, men så lenge musikken er RIO/avantprog så er det normalt ikke slike band som fyller store stadioner smekkfull med hylende fans. På den annen side så kan nok canadierne se seg i speilet uten blygsel! Miriodor har aldri godtatt kompromisser og musikerne lager den musikken de føler for og som kjennes riktig i nuet. Ofte er det svært kreativt, komplekst men tilgjengelig, og med særpreg og egenart som en ryggmargrefleks.

Et tilfeldig møte mellom musikerne François Émond og Pascal Globensky førte til at Miriodor ble til. Musikerne kom og gikk i Miriodor konseptet, og i 1983 var bandet utvidet til en sekstett. Dette mannskapet François Émond (violin, flute, keyboards, clarinet), Pascal Globensky (keyboards, acoustic guitar), Rémi Leclerc (percussions), Sabin Hudon (saxophones), Denis Robitaille (electric guitar, bass, singing) and Marc Petitclerc (keyboards), spilte inn debuten «Rencontreres». Ei skive som viste at her var det et ekstraordinært dyktig og spennende band på gang, som ikke skjelte til rådende musikktrender.

Siden den gang har musikere kommet og gått i bandet, men hele tiden har Pascal Globensky & Rémi Leclerc vært med. Naturlig nok så er de to det kreative midtpunktet i bandet og tradisjonsbærerne. En tradisjon som blant annet går på at lytteren kan forvente det uventede og subtile fra disse canadierne. Som alle andre band så er også dette bandet avhengig av en inspirasjonsbrønn. Der forefinnes band som Canterburyband som Gilgamesh og Egg, samt det herlige RIO bandet Univers Zero og mange flere. En beskrivelse av musikken til Miriodor er, «They perform themes based on breaks and harmonic audacities with a technical facility and a lot of ideas that should please all the fans of a pioneering Progressive». Filmmusikk har også kvartetten levert, og blant annet denne med det talende navnet, «Romatic Warrios II: A Progressive Music Saga About RockIn Opposition».

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1404 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*