Nyhetsfeed

SamadhiSitarm: Fra der Vasilij-katedralen bor

SamadhiSitaram - KaliYuga BABALON

Moskva er kjent for mangt og meget herunder mye flott arkitektur og spennende kunst i utallige varianter. Muligens er Vasilij-katedralen like ved Kreml noe av det mest særegne med sine lekre løkkuppler. Fra Moskva kommer det også utallige band som spiller rock og metal i forskjellige varianter. Et av de mest særegne bandene er SamadhiSitarm som i går slapp skiva KaliYuga BABALON. Den russiske trioen spiller en musikk som jeg knapt har hørt fra noen andre band før. De er et konseptuelt metalband som utforsker djent, groovecore, deathcore og mathcore både hver for seg og i diverse varianter hvor de nevnte sjangre blandes sammen.

SamadhiSitarm er et svært ferskt band som faktisk etablerte seg i fjor, og raskt fikk oppmerksomhet p.g.a. de provoserende og uvanlige videoene de kom opp med. I tillegg så var musikken noe metalfansen satte stor pris på, og allerede i mars i år var trioen det store trekkplasteret til Moskva Horror Movies Festival. Den nye skiva er nummer to i porteføljen for dette tilsynelatende superaktive bandet. Lyrikken forteller sin historie om Æra av moralsk, etisk og åndelig forfall, i henhold til Śrīmad Bhāgavatam som er en hellig tekst innen hinduismen. I tillegg er Śrīmad Bhāgavatam en av de atten mahapuranaene, og med sanskrft skrives Śrīmad Bhāgavatam भागवतपुराण). Det er jo definitivt for de spesielt interesserte! Bandet SamadhiSitarm er nok mest velegnet for de som liker at en metal som er noe spesiell og eksperimentell og som utforsker grensene.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (818 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*