Nyhetsfeed

Ghost Toast: Basszus og billentyű

Ghost Toast - Out Of This World

Ungarn har rikelig med interessante, kreative og meget spennende band. Aller best liker jeg After Crying, Korai Öröm, Thy Catafalque og Soaris, og spesielt After Crying er et fantastisk band som alle burde sjekke ut. Selvsagt er det komplett umulig å holde oversikt over alt av musikk i et land, men nylig så fanget min aldri hvilende musikkradar opp et nytt hyggelig bekjentskap, Ghost Toast. Det bandet har holdt på siden 2008, og i begynnelsen av juni slapp bandet fra landets nest største by, Debrecen, skiva Out Of This World.

Den skiva er den ungarske kvartetten sin tredje, og første siden det meget vel mottatte skiva «There Is No En…» fra 2013. Årets skive begynner med to knallbra låter i form av «Ka Mai» og « Gordius». Riffene sitter som et skudd og trigger meg, og det er nok av lekre taktskifter. «Kaia» og «Ishvara» har det til felles at de er sneisne låter som er drenert i midtøsten vibber, og med strøken kvinnevokal.

Trommeslageren László Papp og bassist og gitarist János Stefán har vært med siden starten av bandet. János Pusker kom med etter hvert og han spiller keyboards og cello. Den fjerde musikeren i denne instrumentale kvartetten er gitaristen Bence Rózsavölgyi, og han har også vært med siden starten. Instrumental er jo både riktig og galt, da det jo i to ovenfor nevnte låtene er gjesteartister som synger. Ungarsk er et fascinerende språk og jeg har merket meg at bass og keyboards på ungarsk blir basszus og billentyű.

Det er i høy grad en digresjon. Viktigere er det at musikken kombinerer prog og rock, og bruker cello og elektronikk som viktige elementer. Det gir et særegent sound, og låtstrukturene viser også et band som liker å leke med varierte atmosfærer. Visse likheter til band som Fates Warning og Tool kan spores i kvartetten sin musikk. Det er også mulig å spore at ungarerne ikke nødvendigvis har teft for gode bandnavn!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (815 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*