Nyhetsfeed

Pi Mezon: Det udefinerbare …..

Pi Mezon – A Lone

Svært langt øst i Finland ligger byen Joensuu hvis navn betyr elvemunning. Fra byen kommer også bandet Pi Mezon hvis musikalske anstrengelser nylig munnet ut i debutskiva A Lone. Den skiva inneholder som oftest en stemningsfull, velbalansert og melodisk progressiv rock/metal. Til vanlig er Pi Mezon en trio bestående av Jarkko Maula som synger, Ilja Koslonen som står for gitar, synther og programmering samt Sami Ratilainen på trommer og perkusjon. Når så finnene spiller live henter de inn forsterkninger i form av en gitarist og en bassist.

Mange av låtene er som nevnt med fokus på stemninger og tålig rolige, men på en låt som «A Glassful Of Liquid Friends» blir det straks røffere saker med growl vokal og skikkelig damp på kjelen. Nevnte låt er dynamisk og inneholder partier hvor bandet roer ned for å skape kontraster. Også låten «The Harmony In Reverse» er tidvis kledelig røff.

Pi Mezon er et eksempel på et band som nok stort sett kun er kjent i sitt lokalområde, men som gjerne kunne og burde nå ut til et større publikum. Hvor bra de kan bli er selvsagt umulig å si, men de har dette udefinerbare som gjør at trioen kanskje kan bli skikkelig bra på sikt? En mulighet er at finnene tidvis kunne bli enda råere og hardere og med mer metal vibber i musikken.

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (877 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*