Nyhetsfeed

Tangent: I politisk modus igjen

Tangent - The Slow Rust Of Forgotten Machinery

Tangent sin kommende skive er noe som min dyktige kollega i Permafrost Jon Skjeseth skrev om for noen uker siden. Jeg velger likevel å presentere min versjon av den kommende skiva! I tillegg er den vedlagte videoen « The Rope Swings» tilkommet siden Skjeseth sin artikkel.

Det er en rimelig stor dedikert flokk av fans til bandet Tangent. Jeg husker når jeg fikk lyttet til debuten deres fra 2003 The Music That Died Alone så ble jeg for å bruke er gammeldags og rart ord, bergtatt! Siden den skiva har Andy Tillison og kompani levert mange virkelig bra skiver. Skiver som sjangermessig er definert som eklektisk prog. Om to dager så kommer bandet sitt nye album, The Slow Rust Of Forgotten Machinery.

En ny musiker i Tangent er Marie-Eve De Gaultier fra det flotte bandet Maschine, og hun tar seg av vokal men gledelig nok også keyboards. Det er vel ikke akkurat så veldig vanlig med kvinnelige tangentspillere på så høyt nivå som det Tangent opererer på? Tillison sier at målet for den nye skiva var å meisle ut bandet sitt episke og «cinematic» sound, men å gjøre det på 7 minutter i stedt for 20! Nytt er det også at Tillison faktisk spiller trommer på skiva. Som gjesteartist finner vi Boff Whalley som vokalist, og han er kjent som frontmann i det smått legendariske punkbandet Chumbawamba.

Skiva viser nok en gang lyrisk sett Tangent i sitt politisk modus. Under lupen er den tragiske situasjonen for de mange som er flyktninger fra krigsrammede deler av verden, og måten de behandles av vesten, og særlig av tabloidpressen. Albumet tar et oppgjør med å bygge murer og å forsvare grenser. I tillegg så dreier lyrikken seg om oppløsning av vennskap og andre personlige problemer, samt dyr sine skjebner i en moderne forbrukerverden.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

1 Kommentar på Tangent: I politisk modus igjen

  1. Sie können könnte definitiv sicherlich sehen Sie Ihre Begeisterung Fähigkeiten in der Arbeit Sie schreiben. Die Welt hofft auf mehr noch mehr leidenschaftliche Schriftsteller wie Sie, die nicht sind nicht Angst, zu sagen, wie sie glauben. Ihr Herz | Immer Folge nach zu gehen.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*