Nyhetsfeed

City Of The Lost: Stigende formkurve

City Of The Lost – Beings Of Light

I fjor presterte City Of The Lost å komme med 3 album, og det er svært uvanlig innen rytmisk musikk. Rett nok var to av albumene såkalte minialbum. Melankolien er ofte i front av musikken til City Of The Lost. Alltid i front i bandet er komponisten Grigoriy Kolokutin som også har arrangert låtene på den nye skiva Beings Of Light. Kolokutin spiller gitarer, diverse keyboards og trommer så det er en allsidig musiker det her er snakk om. I tillegg så har han laget det flotte coveret til Beings Of Light.

For syv år siden førte Kolokutin sin kjærlighet til musikk og da spesielt progressiv postrock at han jaktet på et egnet sted for å utøve den musikken. Valget falt på å danne City Of The Lost. Siden da har det Moskvabandet vært uhyre aktive og produsert mye musikk. Heldigvis har en slik kvantitet aldri drept kvaliteten, men tvert om så har City Of The Lost en stigende formkurve.

Musikken til COTL er total instrumental med nennsom bruk av metal gitar crescendoer, og det hele gis merverdi av subtile arrangementer og lekre detaljer. Iron Maiden, Baroness, Explosions In The Sky og Summoning er fire viktige inspirasjonskilder. Lyrikken kan omhandle tematikk fra en post-apokalyptiske verden etter en menneskeskapt katastrofe som var forårsaket av uansvarlige handlinger av menneskeheten. Lystelig saker altså!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (912 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*