Nyhetsfeed

Raventale – Kulturbærere

Raventale – New World Planetarium

Kiev er som de fleste vet hovedstad i Ukraina, men neppe folk flest vet neppe at byen også er ledende innen utdanning og kultur? Slik sett passer det jo bra at byen også huser en kulturbærer som heter Raventale. Det er det ledende bandet innen atmosfærisk black metal i landet og genererer at stadig flere band i Ukraina «utdanner» seg innen svartmetall. I løpet av høsten vil bandet slippe sin åttende skive New World Planetarium.

Skiva er understøttet av ukrainernes nye label Ashen Dominon. Raventale er en kvintettsom har holdt på siden 2005, og som stadig bygger seg en større base av dedikerte fans over hele verden. Band sin spesielle tapning av black metal fascinerer og engasjerer. Første skive het med illskrike bokstaver На Хрустальных Качелях og forteller en historie om en høst i en mørk skog, og den isende følelsen av å bli bortglemt i villmarken metaforisk sett. Den skiva satt bandet på metal kartet for alvor. I den soniske paletten til Raventale er det keyboards, og det gjør jo sitt til at bandet kan pensle med bred pensel ut sin atmosfæriske tilnærming til musikken. Brettisten har kunstnernavnet Grim Me, og de øvrige har fantasifulle navn som Astaroth Merc, Morthvarg, Athamas og Khaoth.

I hele sin karrière har lyrikken vært sentral hos Raventale, og det er lagt ned betydelig arbeid i så måte. For eksempel så tok forrige album Dark Substance of Dharma for seg indisk og tibetansk mytologi. Et dypdykk i Dharma sin forunderlige verden og den kosmiske rekkefølgen for å analysere prinsippene om eksistens og oppfatning av denne verdenen.

Lenker:
Facebook
Bandcamp

 

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*