Nyhetsfeed

Moonspell: Jordskjelv

Moonspell - 1755

1755 var et merkeår i Portugal! Da ble hovedstaden Lisboa rammet av et gigantisk jordskjelv på 8,5 til 9,0 på Richers skala. Mellom 10000 og 100000 mennesker døde, noe som gjør skjelvet til et av verdenshistorien sitt mest katastrofale. Nå 262 år sener følte bandet Moonspell for å tonsette disse grusomme hendelsene. Om det blir et jordskjelv av ei plate er vel ikke så veldig sannsynlig, men den portugisiske kvartetten er et uhyre interessant og spennende band. Den nye skiva kommer mot slutten av året, og heter fornuftig nok 1755.

1755 vil passende nok bli sunget på portugisisk, og slippes på bandet sin egen label Alma Mater Records som også samarbeider med Napalm Records. Apropos vokal så har vokalisten Fernando Ribero en stemme som står godt til musikken i form av en kraftfull stemme som varierer mellom klar renvokal og growl. I november starter Moonspell en tre konserter stor turne i Porto for å promotere den nye skiva. Bandet er fra Amadora som er en by nordvest i storbyområdet Lisboa, så 1755 er til de grader relevant siden de er fra området. Kvintetten spiller rimelig kompleks musikk, men faller sjelden for fristelsen med å imponere og kjøre «flinkis» konseptet.

Moonspell het Morbid God mellom 1989 og 1992. Når de konverterte til Moonspell spilte de en black metal med folkelementer. Etter hvert ble det mer atmosfærisk gotisk metal, men selv kaller de musikken sin dark metal. Jeg hører elementer av grovve metal fra bandet om ikke ørene mine er blitt helt tonedøve? Så nøye er sjangerbegrepet ikke, da det viktigste er at 1755 høyst sannsynlig er ei skive med mye bra musikk!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*