Nyhetsfeed

Brume – Doom fra Frisco

Brume - Rooster

Kvinner innen rock og metal er i klart mindretall i forhold til mannlige sine mannlige kolleger, og vil nok alltid være det. Tendensen er også klar på at veldig mange av de kvinnelige aktørene står for vokal og ikke den øvrige instrumentering. Selvsagt og for orden skyld så finnes det en del unntak fra dette. San Fransisco bandet Brume har Susie McMullan som en meget sentral musiker. Hun spiller bass med blytunge riff og har en svært atmosfærisk vokal vel tilpasset til trioen sin doomdrenerte musikk.

For ei god uke siden slapp amerikanerne sin debut CD Rooster, som viser et band i utvikling siden EP-en Donkey fra 2015. Rooster er sonisk sett mere flerfaset enn den forrige skiva, dundrende hard og spennende og kontrastfylt. 6 låter på til sammen 51 minutter tilsier at minst noen låter er med episk format. Band som Windhand og The Melvins er to aktører som Brume trioen er inspirert av. Den rimelig inspirerte coverkunsten er det dyktige illustratøren Sean Beaudry som har stått for. Skiva kommer ut via labelene DHU Records og Doom Stew Records. Sistnevnte label er det bandet sin trommeslager Jordan Perkins-Lewis som bestyrer og eier!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1717 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*