Nyhetsfeed

Tarantist: Steroetypier og antagelser

Tarantist – Not A Crime

Fugleedderkopper blir som oftest benevnt med det mer kjente navnet, taranteller. De kan bli store som en tallerken, og å bli bitt av en av disse er alt annet enn å anbefale! Da inntreffer, «a toxxxic uncontrolled impulsive dance mania caused by the bite of a Tarantula, also known as Tarantism». Bandet Tarantism biter selvsagt ikke, men musikken deres er det absolutt bitt i. De kommer opp med en herlig blanding av postrock, alternativ rock og mye metal, og liker å integrere tradisjonelle persiske instrumenter som Zarb og Santoor i musikken. Så fylles det på med elektriske gitarer, bass, synther og vokal, og harde riff. Kvartetten Tarantist liker og regelrett hygger seg med å lage noe nytt og spennende som, «Like always, we strive to create combination of new sounds and tones in a groovy way that we ourselves love!»

Tarantist ble et band i år 2000 og bestod da av unge musiker og metal heads fra Teheran sin musikalske metal undergrunns scene. Naturlig nok så måtte de fire musikerne opptre i det skjulte, men fordi de hadde åpenbart talent og egenart ble de kjent internasjonalt. I løpet av få år ble internasjonale reportere fra BBC, SKY, CNN, NPR, Metal Hammer og Kerrang inspirert av historien til Tarantist og avtalte intervjuer i Teheran. Det i sin tid førte til at Iranerne fikk følgere fra hele verden. Motivert av dette flytte Tarantist til Los Angeles i 2008.

Her møtte de presset fra landet de hadde forlatt, og det at de «ikke var muslimske nok». I USA møtte de mye positivt, men også ubehagelige steroetypier og antagelser rettet mot dem rett og slett basert på deres kultur og/eller hvordan de så ut – mens de aldri praktiserer religion i utgangspunktet. Dette forhindret ikke kvartetten fra å være aktive musikere, og etter å ha funnet seg til rette i USA ble de et aktiv konsert- og festivalband. De har blant annet delt scene med band som Metallica, Motörhead, Stone Temple Pilots, Muse, Cheap Trick, Voivod, Sum 41, My Ruin, Ben Harper og mange flere.

I nåtid har Tarantist kommet med 3 CD-er og en EP og diverse singler, og er storfornøyd med å i begynnelsen av juni å ha sluppet skiva «Not A Crime». Den skiva har et meget spesielt cover, som selvsagt har med hva bandet har på hjertet rent lyrisk. De fokuserer på temaer som anti-ekstremisme, anti-korporative systemer, menneskerettigheter og støtte til dem – inkludert kvinners rettigheter, religiøse rettigheter og ytringsfrihet i kunsten. Tarantist er konstant aktive og kommer stadig med ny musikk og nye videoer og sprer budskapet om frihet hvor enn de ferdes.

Musikken er definitivt egnet til headbanging men som tidligere nevnt smaksatt med Iransk folklore og instrumenter. Vokalen på deres siste opus er ikke på engelske, men på farsi. Det er en hyllest til det farsi snakkende samfunnet, sier bandet sin bassist og vokalist Arash. Han er også den som står for komponering, produsentjobben og lyrikken, og er derfor det kreative episke senteret i Tarantist. Arash sier at, «barn og unge i Iran (som alt for mange andre steder) blir hjernevasket av propaganda og statsmedier. Vi synes at den nye generasjonen trenger en frisk og usensurert kilde med  bevissthet via musikk om menneskerettighetsspørsmål, ytringsfrihet i kunst og musikk. Den siste videoen på disse sider er for øvrig med Arash hvor han forklarer det hele mer detaljert.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*