Nyhetsfeed

Moon Haven: Ensfargede refleksjoner

Moon Haven - Monochrome Reflections

Post-alternativ rock kaller bandet Moon Haven stilen de spiller, og det er en sjanger jeg aldri har hørt om må jeg vedgå. Uansett så har bandet fra Phoenix i Arizona holdt på i et par år nå. Et slags gjennombrudd fikk de med EP-en Weathering The Solitude som åpnet opp for at de kunne komme med på konsertturneen Out For Blood. Her delte de scene med mer kjente band som Insatia, From Light Rose The Angels (Nå The Spider Accomplice), The Getaway Mile og mange flere.

Etter hvert så ble bandet sin musikk fanget opp fra musikkelskere fra mange land. Dette ga kvartetten ytterlig inspirasjon, og de satset på å få ut en hel CD. Den ble sluppet 7 juli og het Monochrome Reflections. Moon Haven har blitt relatert til kjente band som Chevelle og Breaking Benjamin. Phoenixbandet har også oppnådd at fans beskriver musikken deres som, «intensely beautiful and thought-provoking». Moon Haven er et ambisiøst band som er tro mot seg selv i det de ikke følger trender og moter, men spiller den musikken de føler for. Det en progressiv tilnærming i låtskrivningen, og musikk er stemningsfull på en seng av melodisk rytmikk.

Bandet har også et fokus og et klart mål med musikken sin i form av «help people navigate the obstacles in life». Påvirkningene og inspirasjonskildene er ekstremt varierte, men de viktigste er Breaking Benjamin, TesseracT, Chevelle, Iron Maiden, Katatonia og Anathema.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (2689 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*