Nyhetsfeed

Overture: Farge og kulør

Overture – Requiem For A Dying World

Requiem For A Dying World er dessverre en alt for aktuell tittel, da vår hjemplanet har mye å streve med i form av forurensing, terror, ondskap og annet lite hyggelig. Requiem For A Dying World er også tittelen på et nytt album fra bandet Overture. Et band som har et retro progsound, og som naturlig nok har mange av de klassiske progartistene som kilder til inspirasjon. Band som P.F.M, Genesis, King Crimson, Jethro Tull, Banco Del Mutuo Soccorso, Area, Camel og Pink Floyd. Av nyere artister er det to som skiller seg ut, Steve Wilson og Porcupine Tree. Den nye skiva er i god eller dårlig (etter ståsted) gammel progånd et ambisiøst prosjekt som spenner opp store musikalske lerreter.  Noen vil sikkert beskrive musikken som svulstig og navlebeskuende blant de som ikke bekjenner seg til prog, og kanskje også blant progheads også?

Dundrende originalt er det ikke musikken på Requien For A Dying World, men velspilt og høyst sannsynlig vel verdt å lytte til for de fleste progheads?  Det er også lett å høre en stor spilleglede og entusiasme. Det i seg selv er aldri feil i min verden, og løfter musikken slik at den får mer farge og følgelig kulør.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*