Nyhetsfeed

Tuna De Tierra: Jam og struktur

Tuna De Tierra – Tuna De Tierra

Tuna De Tierra er en trio fra Napoli som spiller en desert stoner rock med rikelig psykedeliske ingredienser. Bandet klarer det kunststykket å alternere mellom jamming og mer strukturert musikk, og få det til å gli sømløst over i hverandre. I soundet er det også satt av plass til ebbe og flo. Det vil i praksis si at selv om musikken til italienerne er hard, så roes det også ned til tider. Det gir lydbildet luft, og lytteren får sjansen til å puste og respondere og reflektere på musikken. I september sipper trioen sin selvtitulerte debut CD.

For to år siden slapp Tuna De Tierra sin selvutgitte EP Episode I:Pilot som hvor de sto for alt selv. Med den skiva steg de opp fra den musikalske undergrunnen, og ble betydelig mer kjent. I tillegg så fikk de kontrakt med en rimelig stor label. Tuna De Tierra er et band som våger der andre i sjanger kanskje nøler. De har elementer av jazz i musikken sin, og på «Slow Burn» er det en viss progsensibilitet.

Låtene på den nye skiva er mer kompleks enn forgjengeren. Når bandet jammer som på de lange låtene «Out Of Time» og «Laguna» er det ikke meningsløs vrøvl, og låter som er strukket ut til bristepunktet. Det er ikke låter som er lange for å være lange, men de er lange fordi trioen har noe interessant å komme med. Jeg skulle mene at Tuna De Tierra bør være noe de som er opptatt av stoner rock bør sjekkes ut.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*