Nyhetsfeed

Drops Of Heart: Østenfor sol, vestenfor måne!

Drops Of Heart - Starlight

В Сиянии Звезд er en såkalt smakebit på hva det russiske bandet Drops Of Heart vil komme med på den nye skiva som kommer til neste år.  В Сиянии Звезд oversatt fra det kyrillisk alfabet til engelsk blir «Starlight», og gjestevokalist er faktisk Soilwork sin Bjørn «Speed» Strid. Debutskiva til russerne kom for tre år siden og het New Hope eller for de som vil ha det på originalspråket, Новая Надежда. Den tittelen var meget passende fordi bandet da hadde vært gjennom diverse problemer. Plutselig så falt det meste på plass, og Drops Of Hearts kunne se lyst på fremtiden. En fremtid hvor melodisk death metal ispedd elementer av atmosfærisk metal, metalcore og deathcore tidvis forekommer.

Den russiske kvartetten har faktisk ingen bassist etter hva jeg kan skjønne, og det høres noe spesielt ut. Så spesielt er det vel ikke at bandet er fra byen Ufa som ligger øst for Uralfjellene. Det er likevel dypt inne i Russland og noe nord for Kazakstan. En liten regle fra norske folkeeventyr dukker opp basert på dette! Østenfor sol, vestenfor måne! Det holdt på å gå rett vest i alle fall etter at bandet etablerte seg i 2008. Problemene stod i kø, og den musikalske kompetansen var det vel så som så med. Rimelig uerfarne musikere pleier ikke å være et sikkert vinnerkort for å lage god musikk. Det er historie i dag, og nå fremstår russerne som et spennende band innen death metal segmentet.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (918 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*