Nyhetsfeed

Permafrost dekker Oslo Jazzfestival 2017

Foto: Frank Brenna

Siden starten I 1986, har Oslo Jazz Festival sammen med Molde Jazz, vært med på å sette Norge på verdens jazzkart. Mens musikken har utviklet seg fra å hovedsakelig konsentrere seg om tradisjonell jazz, har de i de årene jeg har dekket festivalen utvidet dette til å ta inn en håndfull verdensstjerner og pare dem med det beste landet vårt har å by på.

På fjorårets åpningskonsert var det Jan Garbarek som åpnet jazzuken i Operaen, sammen med trekløveret Trilok Gurtu, Yuri Daniel og Rainer Brüninghaus, og gjorde en uforglemmelig konsert. Årets hovednummer er gitt til den franske trommeslageren Manu Katché, et navn som bør være kjent for enhver prog-fan, som Peter Gabriels rytmesjef gjennom tredve år.

Katché har siden det tidlige nittitall hatt et nært forhold til norsk jazz, og foruten å befinne seg bak slagverket på seks av Garbareks album, er kveldens konsert dedikert til hans samarbeid med flere av norges mest kjente jazzmusikere. På blåser-rekka står de tre saksofonistene Tore Brunborg, Trygve Seim og Petter Wettre, og trompetist Mathias Eick. Gitarene er blitt overlatt til Jacob Young, med Ellen Andrea Wang på bass og Bugge Wesseltoft bak tangentene.

Før denne gullrekka begynner å spille, åpnes Oslo Jazz Festival 2017 offisielt av dronninga vår, som roser arrangørene for sitt bidrag til kultur-Oslo gjennom over tredve år. Tidligere kulturminister og nåværende styreleder for festivalen, Ellen Horn, snakker varmt om jazzens evne til å speile våre liv, men jeg noterer at årets festivalledelse nok en gang neglisjerer jazzrocken, og jazzmetalen blir totalt ignorert, også som en del av livsaspektene Horn nevner i talen sin.

Oslo Jazz Festival har siden 1995 gitt Ella-prisen til personer som har bidratt særskilt mye til hovedstadens jazzliv, og årets statuett er ny-formet av kunstneren Per Inge Bjørlo, og ser mer enn noe annet ut som et stikkvåpen fra der jeg sitter, på første rad. Tidligere års priser har vært utformet av Mariann Hazeland, og gitt til bidragsytere som Stein Kagge, Arild Andersen og Karin Krog. Årets pris gis til Bjørn Stendahl, mangeårig jazzskribent og norsk jazzhistoriker. Han er kjent for å ha skrevet «go-to»-bøkene for norsk jazz-historie mellom 1920-1960, «Jazz, hot & swing», «Sigarett stomp» og «Cool, kløver & dixie» i perioden 1987-1997, sammen med en annen autoritet på norsk jazz, «Johs.» Bergh. Han har vært president i Norsk Jazzforbund, redaktør i Jazznytt mellom 1976 og 1988, og var en av styremedlemmene i Oslo Jazzhus, som eksisterte fram til 1996.

Under kveldens konsert tolkes låtene fra hver av de norske musikere, men de dropper Bugges sangbidrag, som ifølge Katché ikke hørtes noe særlig ut på førspillingene. Så hva vi gikk glipp av der kan man bare spekulere i. Av musikerne på scenen er det nok Tore Brunborg og Bugge Wesseltoft jeg har lengst forhold til, og kan fortsatt huske solo-debutalbumet til Brunborg, Tid fra 1993, mens første versjon av Wesseltofts New Conception of Jazz støver ned et sted i cd-hylla mi. Jeg skulle nok helst ønske at også Jacob Youngs Evening Falls støvet ned der, men den har forsvunnet et sted på veien, og alt jeg sitter igjen med er papp-omslaget. Han starter konserten med en låt han skrev til bryllupet sitt for et halvt år siden, og er en relativ rolig sak i kjent Young-stil.

Med så varierte låtskrivere, er det naturlig at også kvelden byr på variasjon, med Katchés rytmer som binder det hele sammen, og gjør det vanskelig for rockefoten å holde seg stille. Om jeg skal trekke frem noen favoritter, så liker jeg jo selvfølgelig Brunborgs og Youngs følelsesmessige melodier, og kontrabassist Wang spiller en tøff liten sak på slutten av settet deres. Jeg syns låtene er med på trekke fram Katchés store forråd av intrikate rytmer, og han avslutter også konserten med en liten trommesolo, for å sette prikken over i-en.

Lenker:
Oslo Jazzfestival

Om Jon Skjeseth (423 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*