Nyhetsfeed

Mekigah: Tasmanske djevler

Mekigah - Autexousious

Bass stredet skille Tasmania fra Australia, og det er jo en artig innledning til å fortell om det Tasmanske bandet Mekigah?! I tillegg så finnes jo den Tasmanske djevelen (et rovpungdyr) på øya, og musikken til Mekigah vil av enkelte garanter oppfattes som djevelsk av enkelte. Bandet sier da også selv at de ikke vil appellere til alle , men at de er noe unikt som du kan høre noe nytt hos for hver lytting avhengig av humøret ditt. De som liker metal fra sub sjangere og metal fra undergrunnsband vil kanskje fatte interesse for dette bandet understøttet av labelen Asesthetic Death 

Blackened noise avant-chaos kaller Asesthetic Death musikken til Mekigah, mens de selv kaller musikken for Black doom metal ambient soundscape. Uansett dette er ikke musikk for massene, men mer for de som vil ha noe spesielt og sært som tråkker ut i musikalsk terreng som få har utforsket før. I slutten av august kommer skiva Autexousious som er bandets fjerde i løpet av noen få år. Autexousious er for øvrig et nesen glemt ord, men det går på det å ha fri vilje, og det står jo ypperlig til dette Tasmanske bandet. De har fri vilje og de kommer opp med et musikalsk brygg som ikke er hverdagskost i musikkverden.

Sentral i denne malstrømmen av et ofte musikalsk kaos er Vis Ortis. Han er en mester innen å produsere musikk, spiller diverse instrumenter og å skape kreativt og innovativt mørkladent kaos og lyder fra undergrunnen. Autexousious er en videreutvikling av de tidligere skivene til Mekigah og innehar bandet sin signatur, rolig tempo. Tekstene er avledet fra en manisk, abstrakt og personlig poesi, og utforsker tematikk som det stygge, utålmodige og diverse selvanalytiske temaer. Ortis har også med diverse gjesteartister på skiva, herunder den Tasmanske legenden Paul Weedon på gitarer og vokal.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1027 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*