Nyhetsfeed

Vitruvian Man: Egyptisk dødsgud

Vitruvian Man - Osiris

Osiris er i følge egyptisk mytologi guden for livet etter døden og underverdenen. I tillegg så fremkommer Osiris i diverse musikalske sammenhenger som bandnavn og låttitler. Sist ut i en musikkkontekst er den nye skiva til Vitruvian Man. Det bandet er en kvartett fra Melbourne som spiller en rimelig eksperimentell prog metal. I god korrelasjon med den eldgamle guden Osiris så omhandler skiva med sammen navn lyrikk om menneskehetens mørkere sider og døden. Skiva er også en reise gjennom varierte stemninger og det er mange stilarter som utforskes. Soundet til Vitruvian Man er alt annet en konvensjonelt, og det finner jeg triggende.

Vitruvian Man sin forrige skive The Stranger Within kom i 2012, og gjorde mye for at bandet ble lagt merke til i positiv forstand. Enkelte beskriver australierne som er kombinasjon av Mars Volta og Iron Maiden som også har overbevisende riff og kraftfulle harmonier. Bandet liker å presse musikalske grenser, og inkorporerer influenser fra metal, prog, jazz, fusion og hva nå enn som måtte falle de inn. Viljen til å eksperimentere er det ingenting i veien med, og slike band er viktige. Eller som Frank Zappa sa det, Without deviation from the norm, progress is not possible!

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*