Nyhetsfeed

Fleshkiller: I bøtter og spann

Fleshkiller - Awaken

Det virker som det norske bandet Fleshkiller har mange og dedikerte tilhengere. Da passer det jo bra for fansen at 15 september så byr bandet på ny skive, «Awaken». Kritikerne er i alle fall begeistret og lovordene hagler. «Den beste death metal skiva i år» er en ytring. En annen er, «Fleshkiller invents the concept of elegant slaughter. Between deepest darkness and blinding light, Awaken has got it all. This one’s gonna be hard to top». Fleshkiller selv definer at de spiller progressiv death metal.

Fleshkiller er et ungt band I den forstand at de startet opp I fjor og som et sideprosjekt fra Ole Brørud og hans prog metal band Extol og Peter Dalbakk og hans Vardøger. Herrene Dalbakk og Børud var tidligere kolleger i death metal bandet Schaliach som de startet opp sammen. I Fleshkiller konseptet trengtes det en trommeslager, og valget falt på Andreas Skorpe Sjøen fra bandet Umpfel. Ole Vistnes fra Shining og Tristania ble den foretrukne bassisten.

Dalbakk ønsket å tilbringe mer tid med familien og trakk seg fra Fleshkiller. Hans erstatter ble Elisha Mullins som er vokalist i The Burial og gitarist i A Hill To Die Upon. Det er derfor en utrolig solid kvartett som står bak Awaken, og de har i bøtter og spann med musikalsk kompetanse og kreativitet. Det forklarer nok hvorfor Awaken har blitt så vel mottatt, og samholdet i bandet og spillegleden gjør nok også sitt.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*