Nyhetsfeed

Tantal : På en seng av dyster lyrikk

Tantal - Ruin

I slutten september av september kommer Ruin, og det er ei skiva av en kvintett fra Moskva. De gjør noe jeg har sansen for og kombinerer flere sjangere innen metal. Moderne metal, prog metal, death metal, gothic metal og alternativ metal. I sum blir det hva de selv kaller eklektisk dark metal som er rimelig catchy, med lange raske soloer og mørk og ofte meget personlig lyrikk. Ruin er bandet sin tredje skive siden de startet karrièren i 2004.

Fra 2004 og fremover spilte Tantal en miks av aggressiv death metal med prog elementer, og de utmerket seg med kvinnelig growl vokal som ble alternerte med renvokal. På debuten The Beginning Of The End fra 2008 var det er blanding av death metal, prog metal, thrash metal, og modern metal på en seng av dyster lyrikk. Til å produsere skiva ble Eugene Vinogradov hanket inn, og han hadde en imponerende merittliste av gode produksjoner.

Neste skive Expectancy kom i 2014, og med ny vokalist, Milana Solovitskaya. I tillegg så var låtene mer gjennomtenkte rent kompositorisk, mer modne og varierte, og nå var det elementer av gothic metal i støpen. Hva så skiva Rain vil bringe er spennende, men det er et faktum at den opprinnelige vokalisten Sofia Raykova er tilbake. Linken under er fra bandet sin siste konsert i Moskva hvor russerne delte scene med Lacuna Coil.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*