Nyhetsfeed

Wobbler: «From Hønefoss With Love»

Wobbler - From Silence To Somewhere

Leiv Vidar pølser har slagordet «From Hønefoss With Love», og er kjent for svært gode pølser i hele kongeriket Norge. Svært godt kjent i den store progverden, og også elsket er bandet Wobbler som opprinnelig er fra Hønefoss. Fansen bør derfor merke seg at skiva From Silence To Somewhere kommer 20 oktober, og er nummer fire i kronologien siden debuten Hinterland fra 2005. Wobbler har for øvrig eksistert siden 1999. Coveret på den nye skiva er det Thomas Kaldhol kjent fra Samuel Jackson 5 og Panzerpappa som har laget. From Silence To Somewhere byr på godt over 40 minutter med musikk, og fire episke og symfoniske proglåter.

Lyrikken utforsker nærmere ideen om metamorfose og alkymi, og musikken er hakket mørkere og mer introspektiv enn på forrige skive. Bandet består av flere multiinstrumentalister og de serverer et variert spekter av instrumenter fra Mellotron, Moog og Hammond til forløperen til Mellotronen, Chamberlinen. Musikken til Wobbler har i mine ører alltid hatt noe gåtefullt over seg, og årets skive er ikke et unntak. Tvert om egentlig. I tillegg så er musikken eventyrlysten, og melankolsk og med bruk av cresendoer og med mange lekre detaljer.Wobbler har aldri vært et aktivt konsertband, men på festivalen Proggens Grøde på kulturkirken Jacob i Oslo 29. september kommer de.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (877 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*