Nyhetsfeed

Woest: Glupsk!

Woest - La fin de l'ère Sauvage

La fin de l’ère Sauvage som skiva til Marseillebandet Woest har vært ute noen dager nå, mens demoen av skiva kom tidlig i år så vidt jeg kan oppfatte. Årsaken til at jeg drar frem bandet er at musikken deres fascinerer meg. Bandet sin black metal er godt krydret med doom metal og insdustrial. I sum gir dette et lydbilde som trigger meg og som er spennende og noe annerledes enn de fleste andre band. At det synges på fransk er også noe jeg har sansen for. Bandet bruker mye synth, samplere og elektroniske trommer og low-pitched gitarer med sykliske riff. Det er også satt av plass til progressive black metal partier, og renvokal benyttes av og til som et alternativ til growl vokal, og det skaper dynamikk. Vokalen er ofte hypnotisk og dette blandes med grimme skrik og en rituell atmosfære som synthene står for.

Lyrikken på skiva er basert på den amerikanske forfatteren Robert Ervin Howard sitt univers. Howard skrev såkalt pulp fiction innenfor sjangere som fantasy, eventyr, horror stories og western! Han er også kjent for å ha skapt Conan The Barbarian. Musikerne i Woest har spilt i Marseille sin grind/crust/metal undergrunnsmiljøer i en årrekke før trioen slo seg sammen til nettopp Woest. Gitaristen Malemort har fortid i for meg totalt ukjente band som Your Shapeless Beauty, Equilibrium og Filthy Charity. Torve på keyboards og vokal kommer fra Hobo Erectus, og bassisten i bandet er Dismas som trakterer sitt instrument med kraft og fyrighet. Produksjonen kunne har vært bedre må jeg vedgå, og det håper jeg er på plass når Woest slipper neste skive?! Oversatt fra nederlandsk betyr Woest, glupsk.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*