Nyhetsfeed

Vulture Industries: Den grønne engen mellom fjellene

Vulture Industries – Strange Times

Det norske bandet Vulture Industries har alltid laget musikk som skiller seg noe ut i mengden. Folk kan like soundet deres eller ikke, men uavhengig av det så er bandet sitt musikalske brygg nokså særegent og med trøkk og intensitet. Det er som oftest aldri feil, men nesten alltid en bra ting i min verden. Nå er bandet aktuell med sin fjerde skive som heter Strange Times, og det albumet kommer om ti dager. Ei skive som ifølge talspersoner for bandet viser et band som fortsetter sitt arbeid for å utvide grensene for sjanger og sound. Den nye skiva har ni spor og utforsker dark rock, eksperimentell prog metal og diverse annet.  

Simultant med viljen til å dyrke nytt musikalsk terreng, så er kvintetten sitt spesielle og smått bisarre soniske univers i bunn av musikken. Vulture Industries er fra Bergen, og i riktig gamle dager het byen Bjørgvin. Bergen er jo kjent for å være omkranset av syv fjell, og Bjørgvin betyr da også «den grønne engen mellom fjellene».

Vulture Instries startet opp i 1993, og het da Dead Rose Garden. Etter ti år ble det navneskifte til Vuture Industries.  I begynnelsen ble bergenserne assosiert med black metal, men det var nok en noe forenklet påstand. Vulture Industries var den gang inspirert av så varierte artister som Faith No More, Mr. Bungle, Devin Townsend, Ved Buens Ende og The Cult.

Med tiden så kom og gikk musikerne, men bandet vendte seg mot mørk prog metal. I 2003 var omsider det stabilitet i mannskapet, og det med daværende og tidligere musikere fra band som Sulpur, Black Hole Generator, Malice In Wonderland og Syrah. Samme år så slapp bergenserne to demoer. Debutskivakiva The Dystopia Journals kom i 2007, og tre år etter kom The Malefactor’s Bloody Register. Det var skiver som fikk de som liker avant garde metal til å bli oppmerksom på Vulture Industries med positivt fortegn!

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*