Nyhetsfeed

Mavara: Lyrikk om reinkarnasjon!

Mavara – Consciousness 

Farhood Ghadiri som spiller keyboards og komponerer låter var initiativtaker til at bandet Mavara fra Teheran ble til i 2001. Siden den gang har det skjedd mye i Mavara universet, men viktigst er det at for få dager siden slapp bandet sin fjerde skive, Consciousness. Det er ei skive med stemningsfull, melodisk og velkomponert prog, og med musikere som kan sine respektive instrumenter. I tillegg så har musikken tidvis kledelig skarpe kanter, og det virker som musikerne liker å spille sammen. Bandet settes ofte i båsen for crossoverprog, men de er egentlig ikke så enkle å plassere da de henter inspirasjon fra flere og varierte kilder.

Mavara oversatt til engelsk blir til «Beyond Everthing You Think». Fortsatt er nevnte Ghadiri sentral i bandet, men kvintetten er først og fremt et band som samhandler og bandfølelsen er sentral. Det er to som spiller diverse tangentinstrumenter da Anis Oveisi står for keyboards og piano. Det fører jo ofte til et sound som er symfonisk, men byr også på muligheter for å pensle ut varierte stemninger. Det er nå to år siden Mavara begynte på Consciousnes, som er et konseptalbum som over ti låter rent lyrisk tar lytteren med på en tidsreise. Det hele starter med den eldgamle krigen i Iran i 636 og forbi nåtid og inn fremtiden. Albumet er lyrisk sett viet til, «reincarnation of a soul in different bodies».

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (877 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*