Nyhetsfeed

Terry Kath: Ukjent for de fleste, men et gitarfenomen de luxe!

Huty1751501-3ff 041

Terry Kath ble bare 32 år gammel, og han hører med til rocken sin musikere som døde unge. I dag er han nok ikke et navn som sier folk flest så mye? Han var med å starte bandet Chicago, og var en multiinstrumentalist. Chicago var i oppstarten et ganske rått og upolert band, ganske så forskjellig fra det kommersielle Chicago som etter hvert dukket opp. I begynnelsen kombinerte Chicago blåsere med hardrock og var smått innovative faktisk. Amerikanerne mikset rock, jazz, RnB og klassisk musikk i et svært egenartet sound som de var temmelig alene om. Debutskiva The Chicago Transit Authority er absolutt ei skive alle rock og prog interesserte burde skaffe seg. Her glitrer Tery Kath, og viser hvilken formidabel musiker han var.

Kath selv var ekstremt god på gitar og hadde en vokal som hadde mye til felles med Ray Charles. Han vokste opp i en svært musikalsk familie og lærte seg tidlig å spille flere instrumenter blant annet trommer og banjo. Sin musikalske debut i band fikk han i et lokalt band. I flere andre lokale band spilte han bass, og først når Chicago ble dannet gikk han over til gitar. Han likte å bruke flere typer gitar, men var etter hvert mest indentifisert med Fender Telecaster. Jimi Hendrix har faktisk sagt at Kath var den beste gitaristen han hadde hørt! Det sier mye om hvor god Kath faktisk var!

Som de fleste store kunstnerne hadde han diverse demoner og problemer. Han slet med dårlig helse, og dopmisbruk. Ved et uhell så presterte Kath å skyte seg selv i januar 1978, bare 32 år gammel. Musikkverden mistet dermed en musiker som utvilsomt kunne bidratt med svært mye bra om han hadde fått leve.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*