Nyhetsfeed

Prostitution: Med selvironi som våpen

Prostitution – Egyptian Blue

Prostitusjon regnes av mange som verdens eldste yrke! Bandet Prostitution derimot er ikke særlig gammelt, men relativt ferskt med seks års aktivitet. De liker tydeligvis EP konseptet for 10 oktober kommer de med sin tredje EP, Egyptian Blue. Noen hel CD har de foreløpig ikke trioen gitt ut. Bandet kommer fra Brooklyn og spiller en progressiv black metal. I tillegg så spriter de opp lydbildet med elementer av thrash metal, shoe-gaze og psykedelisk musikk og har en hang mot melodisk tematikk og harmonier. Med et så spesielt bandnavn er det ikke en enkel oppgave å finne noe You Tube video, så Bandcamp får duge.

Kurt Appelgate fra Beast Modulus er gjestevokalist på skiva, og gjør en meget god jobb. Han er tidligere kollega med Prostitution sin bassist og vokalist Jesse Adelson. Prostitution består ellers av gitarist og vokalist Russ Cowen som tidligere har spil i bandet Black Harvest. Trommingen som er ganske så spenstig sørger Jason Spence for og han kommer fra bandet Demilitia. Sammen så byr de ofte på en blast beat drevet galskap med Pink Floyd vibber! Lyrisk er det ofte fokus på menneskelig tilstand og mennesket generelt sett, og det hele er preget av en sans for mørk humor og selvironi.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (912 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*