Nyhetsfeed

Currents: Indre Demoner

Currents - The Place I Feel Safest

Jeg har vært i Paris to ganger, og av en eller annen årsak så var det der jeg følte meg tryggest på mine storbybesøk! Det var jo en illusjon sett i lys av terrorhandlingen som kom noe etter jeg var i den fantastiske byen. The Place I Feel Safest er navnet på den nye skiva til det amerikanske bandet Currents. Bandet er en kvintett fra Connecticut, og har holdt på siden 2011. I de seks årene har de gjort sitt ytterste for å raffinere sin prog metalcore/djent med virkemidler som aggresjon, smerte og ikke minst vilje til samspill og til å utvikle sin musikalske kompetanse.

Så langt har Currents nedkommet med to skiver i EP formatet, og følgelig er The Place I Feel Safest bandets debut CD. En debut som er understøttet av labelen SharpTone Records . For to ås siden kom vokalisten Brian Willie med i bandet, og det var på mange måter det som skulle til for at bandet skulle blomstre og utvikle sin egen identitet og få et sound med særpreg.

Lyrisk sett så sier trommeslager Jeff Brown at det er mørke saker som det handler om. Mye dreier seg om Brian Willie sin kamp mot hans indre demoner og han sine tanker om dette! Det kan vi jo trygt fastslå er ganske så personlig, men et viktig bidrag for å fortelle at enkelte har sitt å stri med til daglig.

Når Currents gikk i studio hadde de over 50 låter og ideer til låter, men landet på 13 låter som altså kan høres på The Place I Feel Safest. Jeff Brown sier vider at de fleste band drømmer om platekontrakt. En slik kontrakt påpeker han hjelper lite om ikke labelen bak støtter de aktuelle bandene. SharpTone Records gjør det, og Brown sier at kvintetten i Currents er ekstremt godt fornøy med støtten de får. Shawn Keith og Sal Torres hos SharpTones Records er uhyre dedikerte til musikk og gjør altså en utmerket jobb for Currents.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1401 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*