Nyhetsfeed

Gizmodrome: Bandet som ble til ved en tilfeldighet

Gizmodrome - Gizmodrome

Å la debutalbumet hete det samme som bandet er ganske så vanlig, og det gjelder for Gizmodrome. Det er en ny kvartett som består av velrenommerte og svært kjente musikere. Stewart Copeland, Adrian Belew, Mark King, og Vittorio Cosma innehar mye musikalsk kompetanse, og kan gjerne kalles et superband. Å være et såkalt superband er jo ingen garanti for super musikk, men Gizmodrome leverer en inspirerte, velklingende og spenstige polorytmer.

Gizmodrome startet beskjedent ved at den tidligere Police trommeslageren Stewart Copeland og den italienske keyboards virtuosen Vittorio Cosma hadde planer om å holde noen få konserter som duo i Italia i all beskjedenhet. Så fortalt Cosma at han trodde han kunne få med Adrian Belew kjent fra King Crimson som medmusikant slik at de ble en trio. Det funket og så dukket også Mark King opp som den fjerde musikerne, og kvartetten begynte å kommunisere. Brått var de alle på vei til å møtes i Milan!

Det viste seg å være et møte preget av gleden ved å spille sammen, og ha det hyggelig og givende sammen. De fire trubadurene satte stor pris på å bli kjent med hverandre, og nøt god mat i fellesskap. Copeland og Cosma hadde noen låtskisser de hadde skrevet som kvartetten i fellesskap om arrangert og foredlet, og som de virkelig synes var bra. Så bra at de fire musikerne ville dele musikken med resten av verden. Dermed var bandet Gizmodrome et faktum. Debutskiva ble innspilt på den «gamle» måten med alle fire musikerne i studio på likt.

Med fire musikere med så forskjellig musikalsk bakgrunn er det grunn til å spørre seg hvordan de skulle finne konsensus for hvilken musikk de ville spille? Det problemet eksistert faktisk ikke, og Belew sier da at de ikke setter noen kategori på musikken de spiller. Gizmodrome bare spiller sammen fordi de trives med det, og rett og slett har det greit og det låter bra. Bandet har planer om å spille flere konserter. Så lenge Copeland tar seg av så mye av vokalen vil de forsterke med trommeslageren Pete Ray Biggin fra Level 42 når de spiller live.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1180 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*