Nyhetsfeed

For All We Know: Finansiert via «crowdsourcing» 

For All We Know – Take Me Home

Ofte så er multinasjonale band sin musikk noe jeg liker, uten at det er slik at å samle musikere fra forskjellige nasjoner og det blir strålende musikk. Så enkelt er det ikke, da det må ligge en lidenskap for bandet sin musikk, glede over å spille sammen, evnen til å smi gode låter, og musikalsk skikkelighet i bunn. For All We Know er et multinasjonalt band med blant annet den ekstremt gode bassisten Kristoffer Gildenlöw i sin midte. For få dager siden kom skiva Take Me Home. Et album på 53 velvoksne minutter, og med gjesteopptreden av Anneke Van Giersbergen.

Take Me Home er skive nummer to fra For All We Know, og den kommer seks år etter den selvtitulerte debuten. Årets album er komponert av Ruud Jolie kjent fra Within Temptation, og det er da også Jolie sitt soloprosjekt. Likevel så er Take Me Home at ekte band, og Jermain Van Der Bogt med kunstnernavnet Wudstik har komponert sammen med Jolie. Wudstik og Jolie har i felelsskap skrevet tekstene. Mye av skissene til musikken ble skrevet mens Jolie turnerte med band som Within Temptation, Gentle Storm og Maiden United.

Skiva ble finansiert via crowsourcing på Indiegogo og det kom inn €12.849,- som var på fantastiske 143 % av målet! Enda viktigere er jo selvsagt musikken, og de tolv låtene er kledelig og gledelig variert. Fra mørke og atmosfæriske og luftige akustisk låter til dundrende prog metal. Jolie har for øvrig produsert skiva. I forhold til debuten så er de hardeste låtene enda hardere, og de mer neddempede er roligere.

Det er samme musikere som på debuten, og det indikerer jo at de trives med å musisere sammen. Bandet er en sekstett, og de tre som ikke er nevnt er, Léo Margarit fra Pain of Salvation på trommer, Marco Kuypers (ex Cloudmachine) på Rhodes og piano og Thijs Schrijnemakers (Orgel Vreten) på Hammond orgel.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*