Nyhetsfeed

Mesmur: Ekko fra lidelsenes kammer!

Mesmur - S

Å kalle ei skive bare S virker noe spesielt, men det er jo nå en gang det musikalske innholdet som er viktigst. Bandet bak S er Mesmur som stiller i klassen for funeral doom metal, og S ble sluppet for få dager siden. Skiva  klokker inn på nesten timen men inneholder bare fire låter, og de er følgelig rimelig lange låter. Det trengs for Mesmur har mye de vil frem med, og deres tapning av funeral doom krever lange låter. Bandet er fra North Carolina og er en kvartett hvor spesielt Jeremy S på keyboards og gitarer og vokalisten Chris G bidrar mye til det dystre men ofte fascinerende lydbildet. S er amerikanernes andre skive etter den selvtitulerte debut som kom for tre år siden. Videoen er da også fra den skiva fordi bandet ikke har lagt ut noen fra S enda.

Lyrisk sett er det selvsagt ikke lystelig saker. Det handler om blant annet død, frykt, fortvilelse og et ekko fra lidelsenes kammer! På agendaen er også tematikk som isolasjon, paranioa, kosmisk kollaps og ødeleggelse av det menneskelig samfunn. Musikalsk sett så kan nok enkelte oppfatte det som superseig og monoton doom som nok kan bli kjedelig? For å bli trigget av denne musikken så må nok lytteren bli sugd inn i musikken og la seg fascinere og leve seg inn i musikken til kvartetten. Lytterene som vil få noe ut av Mesmur sin musikk må nok digge bandet og oppfatte musikken som ganske så suggererende i all sin heslighet.

Inspirasjonskilder til bandet er band som Evoken, Esoteric, Ea, Mar de Grises, Comatose Vigil og Neurosis. Sesielt sistnevnte er et band Mesmur skatter høyt. Coveret fra Gravdealer Studio passer glimrende til musikk i det der skildres en primitiv underjordisk by. Kanskje er coveret et symbol på ukjent apokalypse eller restene av en eldgammel sivlisasjon som led en ekstremt ublid skjebne? Mesmur byr på en «Lovecraftian» følelse av håpløshet for menneskeheten med sin ekstremt dystre musikk og intense musikk. Noe bandbilde byr de derimot ikke på!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*