Nyhetsfeed

Tom Petty er død

Jeg må vedgå at det smerter å stadig skrive nekrologer over musikere som dør, men nå er altså også Tom Petty død. Petty døde i dag nær 67 år gammel, og har bak seg en mangesidig musikkarriere. Han har vært åpen om sin omgang med heroin, og har vært en sentral musiker innen rock siden slutten av 70 tallet. Et album som satte han på musikkartet for alvor var «Damn The Torpedoes» fra 1979 som ble til ved hjelp av backingbandet The Heartbreakers. Med låter som «American Girl», «Free Fallin’» og «I Won’t Back Down» ble han en folkelig og kjær musiker både i USA og andre land.  

Musikere fra vidt forskjellige sjangere ga uttrykk for sorg etter at Petty var erklært død. Blant dem var Eric Clapton, Slash, Alice Cooper, Ryan Adams, Juliette Lewis, Courtney Love, Talib Kweli, Kid Rock, Cyndi Lauper, Paul Stanley og Lin-Manuel Miranda.

«Jeg er sjokkert og trist over nyheten om Toms bortgang. Han er en viktig del av vår musikkhistorie, og det kommer ingen som ham igjen», skriver Clapton i en twittermelding.

Alice Cooper skriver at det er sjelden å finne noen som hele musikkbransjen har respekt for.

Tom Petty var også medlem av den såkalte supergruppen Traveling Wilburys, sammen med Bob Dylan, George Harrison, Roy Orbison og Jeff Lynne. Petty led faktisk av flyskrekk, og derfor var han sjeldent i Europa, men i det minste var han i 2012 på Norwegian Wood festivalen. I 2001 giftet han seg med Dana York Epperson, men han har to døtre fra et tidligere ekteskap. Han avsluttet faktisk sist uke en konsertturne som hadde pågått siden april!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*