Nyhetsfeed

Serenade: Drømmer om suksess

Serenade - Onirica

Fem års taushet vil jo ikke et normalt menneske klare. Det er noe annet med band, og det italienske bandet Serenade har det vært temmelig taust fra i fem år nå. Det blir det slutt på i løpet av høsten for da kommer skiva Onirica. Onirica blir oversatt fra italiensk, å drømme. De fleste seriøse musikere håper og drømmer selvsagt at den musikken de utgir skal bli vel mottatt og verdsatt av publikum, og gjerne også en suksess som en bonus. Serenade av 2017 kommer med ny line-up og nye låtskrivere. Bandet sin tidligere gitarist komponerte i sin helhet debuten Wandering Through Sorrow. Det er da naturlig at musikken på Onirica er forskjellig fra debuten.

Musikken til Serenade er nå heavy metal med post-thrash, progressive og gotiske influenser, i stedet for gotisk symfonisk som på debuten. Italienerne ble til i 2009, og er nå et såkalt female fronted band. Onirica er lyrisk sentret rundt drømmer om frykt og gleder osv. Harde riff og aggressive partier frisker opp catchy og ofte drømmeaktige melodier. Det er instrumentelt driftig, og samspillet sitter og musikken har nok nerve og essens til at det høres bra ut. Musikerne i Serenade er for øvrig kjent for sine mange samarbeid med band i hjemlandet og internasjonalt. Det sier en del om at musikkompetansen er velfungerende.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Abbiamo finalmente risposto ……… - Permafrost.today

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*