Nyhetsfeed

Arch Enemy: Tar utfordringene på alvor

Arch Enemy – Will To Power

Med sitt tiende studioalbum Will To Power sluppet er det grunn til å anta at Arch Enemy har holdt på en stund?! Det har de, og bandet ble til i 1996. Årets skive er den første med gitaristen Jeff Loomis som har meldt overgang fra Nevermore. Gitarene har alltid stått sentralt i lydbildet hos Arch Enemy, og jeg synes Lloomis ytterlig raffinerer gitarlinjene. Vokalisten Alissa White-Gluz er med på sin andre skive, og har skrevet lyrikken til låten The Raise. Som vanlig i Arch Enemy universet er det lederen Michael Arnott som skriver låtene, men på Will To Power er Daniel Erlandsson medkomponist på halvparten av låtene.

Arch Enemy spiller en rimelig melodisk death metal, og er et internasjonalt band med musikere fra USA, Canada og Sverige. Metal Storm definerer bandet til å spille såkalt Gotenburg metal. Viktigere er det at skiva er full av bra riff og masse energi. Låtene har sine egne personligheter slik at det aldri blir kjedelig, og de er velproduserte. Bandet er proft til fingerspissene, og som Michael Arnott sier så tar han de musikalske utfordringene på alvor. Utfordringer som går på en evig søken etter å forbedre seg i et hver henseende hva gjelder komponering og arrangering av musikk.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (921 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*