Dave Kerzner: Statiske forstyrrelser

Tweet

David Nathaniel Kerzner var navnet foreldrene til Dave Kerzner ga han for drøye 49 år siden. Lite visste de nok at sønnen skulle bli en berømt, dedikert og ihuga musiker. Dave Kerzner var med å starte band som Mantra Vega og Sound Contact i sin tid. Han synes også svært godt om å samarbeide med andre musikere, og har da blant annet samarbeidet med Genesis, Francis Dunnery, Keith Emerson, Smashing Pumpkins, Alan Parson og Tom Waits. Stor spennvidde der!? Det sier nok også mye om at Kerzner har et åpent sinn hva gjelder musikk og sjangre.

I de siste årene har også Kerzner begynt som soloartist, og debuten New World slo virkelig til. Nå er oppfølgeren klar, og den er heter Static. Hvor bra det navnet er kan vel diskuteres? Musikk som er statisk er jo ikke så ofte velegnet til å henrykke er min erfaring. Heldigvis er ikke musikken på Static stillestående og kjedelig. Skiva er et frodig progressivt konseptalbum og en rock opera. Lyrikken forklarer hvorfor skiva heter Static, og omhandler distraksjoner, kaos og rot i våre respektive hverdager. Kunsten blir derfor å navigere seg forbi disse statiske forstyrrelsene i hodene våre og søke ro, klarhet, tilfredshet og lykke.

Med Kerzner sin hang til å samarbeide med andre musikere er det neppe overraskende at det er en gedigen liste med gjesteartister med på Static. Steve Hackett (Genesis), Fernando Perdomo (Jakob Dylan), Derek Cintron (DC3), Nick D’Virgilio (Big Big Train, Spocks Beard), Randy McStine (The Fringe), Matt Dorsey (Sound of Contact), Durga McBroom (Pink Floyd), Alex Cromarty (Mostly Autumn), Stuart Fletcher (Sea Horses), Colin Edwin (Porcupine Tree).

Det hjelper selvsagt ikke med all verdens gjestemusikere om de ikke er motiverte og leverer varene, og/eller han/hun som styrer showet ikke har gode låter og arrangementer. Dave Kerzner er vel forberedt og hans medmusikanter hygger seg og musiserer så det er fascinerende. Som seg hør og bør er Static fylt med rikelig med dramaturgi og er dynamisk med mørke stemninger og mer optimistiske partier.

Det er mange spennende vrier og musikalske stunts på Static. Moderne rock står skulder ved skulder med klassisk rock, og det gir et friskt uttrykk. Skiva er ikke skiva men skivene! Lengden er altså anselig og i god rock opera tradisjon er det et dobbelt album. Jeg vil anta at blant de av progfolket som ikke kjenner Kerzner vil det befinne seg mange som vil like musikken til den dyktige og allsidige musikeren?

Lenker:
Facebook
Hjemmeside