Nyhetsfeed

TNNE: Mini episke låter

TNNE – Wonderland

Min kunnskap om byer i Luxemburg er svært begrenset, men jeg har nå lært at det er en liten by som heter Dudelange der. Byen huser neoprogbandet TNNE som er en forkortelse for The No Name Exeperiece. Bandet er i disse dager aktuelle med sin skive nummer seks som de har gitt tittel Wonderland. TNNE hører hjemme sammen med band som IQ, Marillion og Arena stilistisk, og kan helt klart være et alternativ for de som liker neoprog. Forskjellen er vel egentlig at Luxemburgerne er mye mindre kjent, men de har like dyktige musikere og like bra låter.

Keyboardene til Alex Rukavina er sentrale i lydbildet, men også vokalen til Patrick Kiefer er viktig og ikke minst svært bra og med masse innlevelse. Kiefer og Rukavina har forøvrig vært med siden starten i 1988 da bandet het No Name, og det bandet ble oppløst i 2011. Tre år senere oppstod TNNE, og det var et revitalisert band hvor med Kiefer og Rukavina i spissen. I tillegg dukket gitaristen Michel Volkmann opp, og han var så absolutt med å gjorde TNNE til et band og regne med. Skiva som kom i 2014 The Clock That Went Backwards ble da også vel mottatt av publikum.

Årets skive Wonderland består av låter som kan kalles mini episke, og skiva består av musikk som er moderne og velformulert. Den utsøkte trommingen til Gilles Wagner bidrar til at skiva er så  spenstig og tiltalende. I tillegg så gir saksofonen kulør til musikken i de låtene den brukes. Låtene er arrangert på en ofte oppfinnsom måte, og skiva gestalter rikelig med patos. Dette er ikke nyskapende musikk, men et meget solid håndverk av kompetente musikere og absolutt ei ok neoprog skive. Omtalte Michel Volkman forlot bandet i 2015. På årets skive spiller Claudio Cordero fra det flotte Mexicanske bandet Cast, og Cordero er virkelig en som kan spille gitar da han er svært dyktig.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (921 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*