Nyhetsfeed

Coraxo: Oppdiket troverdighet!

Coraxo - Sol

Det galliske ordet Coraxo betyr oversatt til norsk, motet. Den finske trioen Coraxo har mot til å spille sin spesielle tapning av avant garde metal/meldodic prog death metal. Bandet sin debutskive Neptun var en suksess og Tamperebandet imponerte mange. Skiva trakk veksler på industrial metal, og var tidvis kaotisk og lite melodisk. Ny skive fra Caraxo kommer 23 november, og det albumet heter noe så enkelt som Sol. Vi kan jo bare håpe at musikken på Sol lever opp til navnet og varmer publikum! 

Sol er et musikalsk sett lysere album enn Neptun, mer melodiøst, mer progressivt og mer strukturert. Lyrisk er det også denne gang mørke saker, og sentralt er krigen mot Starlit Flame som menneskeheten taper. Tematikken går derfor på det nye samfunnet som oppstår på jorden etter nevnte krig. Coraxo er et band hvor musikerne har en stor kjærlighet til 70 tallets Science fiction filmer. Derfor er tematikken på Sol svært troverdig selv om den åpenbart er oppdiktet.

Svært rutinerte artister som Tangerine Dream, Vangelis og Pink Floyd er store inspirasjonskilder for musikerne i Coraxo. Rutine har også Dan Swanö som har mastret både Sol og Neptun, og han leverer som alltid en bunnsolid jobb. Solide og dyktige er også gjesteartistene som kommer fra den finske metal scenen. Christopher Amott fra Armageddon og eks Arch Enemy og Peter Huss fra Shining byr på frydefulle gitarsoloer. Gjestevokalen er fra øverste hylle av Elena Cor fra Official Human Debris og Nikke Kuki fra Status Abnormis.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*