Nyhetsfeed

Wait Hell In Pain: «Snapshots»

Wait Hell In Pain – Wrong Desire

Det finnes utallige band innen melodisk metal som er frontet av en kvinne, og Wait Hell In Pain er et av dem. Hun heter Kate «Hekate» Sale, og er ikke en kvinne som rager i landskapet da hun er ganske liten, men stemmen er «stor». Bandet ble til da for seks år siden da «Hekate» møtte vokalisten Stefano Prejanò og de begge hadde en visjon om å lage musikk hvor hardrock og metal møtes.

Dette ble etterfulgt av en hektisk konsertvirksomhet i og rundt Roma. Tradisjonen tro så kom og gikk musikerne før den for to år siden ble stabil. Dermed var tiden inne for å spille inn debuten, og den heter Wrong Desire og kom for kort tid siden. Rent lyrisk dreier det seg om vold og overgrep mot kvinner, og hovedpersonen er May og lytterne får de viktigste «snapshot» som belyser den metaforiske historien om May. Alvorlig tematikk og tidløs tematikk det der dessverre.

Kate Sale synger med sorgfulle følelser og innlevelse og med en metal snert. Musikken er bombastisk og melodisk og heller betydelig mer mot metal enn hardrock. Derfor skiller Wait Hell In Pain seg ut fra mange andre female fronted metal band da de er betydelig hardere. Låten The Last Trip har groovy keyboardseffekter og dundrende riff i skjønn forening. Lost In Silence og Behind the Mask er fengende, vel konstruerte og gjennomtenkte låter. Låten She Wolf avslutter skiva med bravur , og den er nennsomt utformet og oppsummerer fint det hele rent lyrisk.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*