Nyhetsfeed

Dreadnaught: Symfonisk bluegrass!

Dreadnaught – Hard Chargin’

Amerikanerne har det til tider med å ha litt lite oppfinnsomhet hva gjelder bynavn. Paris i Texas er et eksempel, og Portsmouth i New Hampshire et annet. I Portsmouth i USA som er en forholdsvis liten by holder bandet Dreadnaught til. De spiller en helt egenartet musikk hvor de faktisk blander prog og tradisjonell amerikansk musikk. Kall musikken til trioen for hva du vil! Symphonic bluegrass, avant garde blues eller progabilly er mulige beskrivelser av hva trioen holder på med. Faktisk så kommer bandet ofte opp med en ganske fornøyelig og underholdende musikk på tross av den noe spesielle sjangerblandingen. Tidligere i år kom bandet med sin femte skive Hard Chargin` og den kan høres på her.

Amerikanerne har holdt på i ca. 20 år og mellom den selvtitulerte debuten fra 1998 og frem til 2004 kom det fire skiver i kjapt tempo. Så ble det 13 års tilsynelatende taushet, før bandet altså nå kommer med ny musikk. De fire første skivene var rimelig forskjellige, men hadde hint av Dixie Dregs, Phish og Kansas i seg. Den fjerde skiva som altså kom i 2004 het Musica Flagrante og viser et band som tar et skritt bort fra rockabilly konseptet. Årsaken er at Fender Rhodes brukes ganske så flittig. På The American Standard fra 2001 utforsker bandet solid jazzrock smaksatt med americana.

Hard Chargin` har et fabelaktig cover. På en rød General Lee bil finnes en isbjørn, en mumie, en halvnaken slavejente og det hele er arrangert som en ikonisk filmplakat fra gamle dager. Skiva begynner med låten «Have A Drink» som er en rocka låt, og den mest konvensjonelle på albumet. «Gaydy Baubles» er fylt med fascinerende og snåle effekter fra instrumentene, og det kler Dreadnaught. Mer av det! Klare vibber fra Mr. Bungles finnes på «That’s The Way That You Do it (My Way) », men gjort med en Dreadnaught vri. En forstyrret vokal spriter opp låten, og en sveip innom Steely Dan sitt kordunivers er også sneisen. Låten er på hele 58 sekunder, og her skjer det likevel mye!

En orgie i odde taktarter fremkommer på Slave Girls, og riffingen er vel verdt å låne ørene til. Låten rocker før den tar en 180 graders sving og gjesteartisten spiller fiolin på tradisjonelt amerikansk vis. Snedig og fascinerende låt. Dreadnaught er et fascinerende band, men de lager musikk som nok krever en viss tilvenning for å få med seg alle de subtile detaljene. Derfor anbefales de som er nysgjerrige på bandet å bruke mye tid til å lytte til musikken til Dreadnaught.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*