Nyhetsfeed

Fleurety: Forrykt og forstyrret!

Fleurety – The White Death

I sin tid var Øyvind Blunck sin komifigur Fridtjof den mest kjente fra Ytre Enebakk, så kom langrennsløperen Heidi Weng. Nylig så oppdaget jeg at bandet Fleurety også er fra nevnte tettsted i Akershus. De har holdt på siden 1991 og er kjent for sin eksperimentering innen black metal og avstikkere inn i avant garde metal terreng. Så veldig aktiv med albumutgivelser har bandet ikke vært, men snart kommer deres tredje skive The White Dead. Skiva kommer på tre plattformer noe som begynner å bli vanlig nå, som digital nedlasting, LP og CD.

Det var på tide med ny musikk fra Fleurity da det snart var to tiår siden siste albumutgivelse. The White Dead byr på en tur tilbake til debutskiva Min Tid Skal Komme rent stilistisk. Ei skive med atonale harmonier og black metal med elementer av prog, psykedelisk musikk og folkrock. Nå er musikken ytterlige noen hakk mer eksperimentell, sarkastisk og konsis. Resultatet er ei bekmørk skive som byr på en enda mer forrykt forstyrret versjon av Fleurety. The White Dead er ei sær og rar skive med mye abstrakt som kreerer en ukonvensjonell musikk som nok for de mest eventyrlystne vil være både fascinerende og gripende med sitt dype og også rå uttrykk.

Sentrale i bandet er gitaristen Alexander Nordgaren og vokalist og trommeslager Svein Egil “Zweizz” Hatlevik (Umoral, Strid, ex-Dødheimsgard). Som forsterkninger er hentet inn anerkjente og dyktige norske musikere. På bass og vokal Czral-Michael Eide (Virus, Aura Noir), vokalist Linn Nystadnes (Deathcrush, Oilskin), fløytist Krizla (Tusmørke, Alwanzatar) og Filip Roshauw (The Switch) som bakgrunnsvokalist. Bandet selv har spilt inn skiva, mens mastring og miksing er satt bort til andre.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*