Nyhetsfeed

Odarek Room: I Kafka sine fotspor

Odarek Room – A Man Of Silt

Franz Kafka var og er en betydelig forfatter, men definitivt ikke en moroklump. Kafka anså at verden er absurd og ubegripelig, og han så tilværelsen som en labyrint som mennesket ikke finner noen utvei fra. Et av Kafka sine kortere verk het Odarek Room og inspirert av dette har fire Ukrainske musikere kalt bandet sitt Odarek Room. Midt i oktober kom bandet med sitt andre album, A Man Of Silt. En noe kryptisk tittel, men en gjetning er at silt som jo er sand eller leire som vann frakter med seg kan være en metafor for de små og større hendelsene som gjør at menneskesinnet kommer i ubalanse?! Rent musikalsk er bandet i balanse, og spiller en doom death som er drenert i den progressive sfære og dette blandes med postrock.

Odarek Room er fra havnebyen Mariupol, og er selv musikalsk sett en havn for en noe særegen og spesiell musikk. Bandet startet opp i 2008 og het da Shard Of Silence, men skiftet til dagens navn i 2010. Musikken kvartetten byr på har varierte atmosfæriske lydlandskaper, er dynamisk og med rikelig med temposkifter. En dualitet mellom det aggressive og melankolske funker bra i mine ører, og sveip innom psykedelisk musikk gir en sonisk variasjon.

Lyrikken på skiva omhandler til dels Den Tibetanske Dødeboken eller på tibetansk Bardo Tödröl. Det er en religiøs tekst fra Tibet som gir praktiske råd ved og veiledninger til den døde. Motivet er for å «sikre at den avdøde får veiledning og hjelp til å erkjenne sin situasjon og de muligheter som byr seg, på de ulike stadiene i tilstanden mellom død og ny fødsel, til å unnslippe hele den lidelsesfylte gjenfødelsens rundgang».

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1400 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*