Nyhetsfeed

Bror Din: Ingen flau bris

Bror Din - Stormen

Nye norske band popper frem og sist ut i så måte som jeg har oppdaget i skrivende stund er Bror Din. De utgjør en kvartett og spiller en psykedelisk hardrock og de analoge tangentinstrumentene trakteres med bravur av Magnus Østvang. Østvang elsker å duellere med Morten Værhaug sine fuzzgitarlinjer, og det gir Bror din særpreg. Særpreg og spenst kommer også fra rett så kryptiske tekster! En herlig kontrast til klisjeaktige tekster og nødrim som for mange artister utøver. Bror Din er klart retroorientert, og de har brukt mange av de klassiske 70 talls bandene som inspirasjon. Heldigvis utøves dette med kløkt og nennsomhet, så det er musikk som jevnt over har en frisk kulør og står godt på egne ben.

Bandet sin debut kom tidlig i oktober på vinyl og digitalt. Navnet på skiva Stormen passer godt til å beskrive musikken da det en uendelig mye mer enn flau bris bandet Bror Din byr på. Stormen er kompleks nok til at det stadig er mulig å oppdage nye og sneisne detaljer, og det dynamisk aspekt er jevnt over vel ivaretatt. Skiva får et varmt sound som kommer fra en utstrakt bruk av analoge instrumenter som jo ikke er så vanlig nå til dags. Fra den «gylne musikkæra» er også hangen til lange virtuose synthsoloer, hylende gitarer og dundrende trommer brakt inn som en del av det musikalske uttrykket.

Skiva er på seks låter fordelt på 41 minutter, og det betyr at «fire minutters låtkonseptet» ikke innfinner seg. Miksingen har bandet gjort selv, mens det øvrige er satt bort til de som er kompetente til det. Bror Din synger på norsk, og består av erfarne musikere. Musikere som har bakgrunn fra nokså forskjellige norske band som Jaqueline, Return og ekstrem metal bandet Ram-Zet! Stormen vil bli fulgt opp av diverse konserter lokalt og i Oslo.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1537 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*