Nyhetsfeed

Daniel Cavanagh: Balsam for sjelen?

Daniel Cavanagh - Monochrome

Monochrome er navnet på det nye soloalbumet til Daniel Cavanagh som kom i midten av oktober. Sammen med sin bror Vincent startet han på 90 tallet Anathema som jo er blitt et respektert og etablert band. Det er egentlig utrolig at Daniel Cavanagh klarer å gi ut soloalbum når vi vet at Anathema for ikke så lenge siden slapp skiva Optimst. Anathema har jo også vært på verdensturne og på utallige sommerfestivaler.

Cavanagh sier mange av låtene på Monochrome lett kunne passet på den siste skiva til Anathema eller på fremtidige album fra bandet. The Exorcist som er den vedlagte videoen synes de øvrige i bandet var så bra at de ville ha den som den viktigste låten på The Optimist. «Å ta den låten fra bandet var ikke lett, men jeg angrer ikke» sier han. Cavanagh er også særlig fornøyd med The Silent Flight og Raven Winged Hour`s.

«Monochrome er ei skive med rikelig med refleksjoner og et svært personlig album» sier Cavagnagh. «Skiva er inspirert av indre følelse, kjærlighet og tap» forklarer han. «Albumet bør passe til sene kvelder, følsomme øyeblikk, når sommersolen synker under horisonten, være velegnet til å trigge tanker og refleksjoner og til og med meditasjon» sier Cavagnah også. Jeg sier at kanskje skiva kan fungere som balsam for sjelen for enkelte? Balsam for sjelen kan forklares som en klisjé for «de tingene du gjør i hverdagen som får innsiden til å smile»!

Danny Branscombe er det som har stått for coveret til skiva, og den ekstremt talentfulle Anna Phoebe spiller fiolin på låtene «Soho» og «Dawn» og på den Edgar Allan Poe inspirerte låten «The Silent Flight Of The Raven Winged Hours». Daniel Cardosa fra Anathema har mastret skiva. Tilsynelatende allstednærværende Anneke Van Giersbergen er gjesteartist på Monochrome.
Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*