Nyhetsfeed

Omega: Veteranband fra Ungarn

Omega – Volt Egyszer Egy Vadkelet

Volt Egyszer Egy Vadkelet vil vel være gresk for de flest? Det er det faktisk ikke, for det er ungarsk og betyr noe sånt som en gang et villdyr oversatt til norsk. Volt Egyszer Egy Vadkelet er den nye skiva til den ungarske bandet Omega, og er også ei skive som feirer at Omega har 55 års jubileum i år. Så mye info om skiva har jeg ikke klart å finne da min kunnskap i ungarsk er tilnærmet lik null. Det jeg får med meg er at den nye skiva er et konseptalbum.

Omega fra Budapest ble altså til i 1962, og har vært gjennom diverse stilarter og leverte skiver av ymse kvalitet. Toppnivået til bandet er virkelig bra, men bunnivået er til de grad ikke bra. I begynnelsen var musikken en kombinasjon av østeuropeisk prog med symfoniske elementer og hint av psykedelisk musikk. Resultatet var et mørkladen orkestrert sound som ble kombinert med improvisasjoner. Skivene fra 1980 og en stund fremover er best å forbigå i stillhet.

Time Robber fra 1975 regnes som noe av det bedre fra ungarerne, og faktisk også Szimfónia & Rapszódia fra 2012 og Oratórium fra 2013 er også regnet som virkelig bra musikk. Det viser at Omega selv etter over 50 år har beholdt evnen til å lage musikk med snert og tæl. Med til historien om Omega hører det at bandet mellom 1987 og 1994 var inaktive rent musikalsk sett. Den nye skiva har visse fellestrekk med hva nederlandske Kayak holder på med for tiden.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*