Nyhetsfeed

Beyond God: Mørkt og atmosfærisk

Beyond God – Dying To Feel Alive

Symfonisk metal er det rikelig med band som sysler med, og da er kunsten å skille seg ut i mengden. Det er jo meningsløst å låte kliss likt, og til det finnes det diverse grep som er mulig. Å ha kvinnelig vokalist i front er jo nærmest obligatorisk, og det har bandet Beyond God fra Nederland. Kvartetten fokuserer på andre virkemidler som å bringe inn elementer fra heavy metal, klassisk musikk og symfonisk musikk. Klassiske rock instrumenter som det trøkkes til med kombineres med strengeinstrumenter, blåsere og krystallklar vokal kreerer en mørk atmosfærisk musikk.

Beyond God ble til initiert av Ferry Guns i 2008, og han var da på utkikk etter musikere til den symfoniske metal han ønsket å spille. Han fant kjapt vokalisten Meryl Foreman, gitaristen Twan Smolders og bassisten Lukasz Kubaszak. Guns selv tok seg av trommer, piano og ikke minst komposisjoner. Debuten A Moment Of Black kom i fjor, og nå er bandet aktuelle med oppfølgeren Dying To Feel Alive. Beyond God har vært et aktivt band hva gjelder konserter, og har skaffet seg fans over hele verden faktisk.

Den nye skiva viser et band som virkelig ønsker å utvikle sitt sound med moderne metal hvor aggressive riff er sentrale og en vital og dynamisk rytmeseksjon. Dette kombineres med en atmosfæriske mørke orkestrale vibber og melodisk vokal. Lyrisk sett så får nederlenderne ofte god kontakt med publikum. Årsaken er at de synger om emner som er aktuell for de fleste av oss. Dette blir gjort med innlevelse og en åpenbar ekthet, og emnene varierer fra drømmer og gleder til mørkere saker som frykt og savn. Skiva som slippes 9 november inneholder en fascinerende duett med Praying Mantis sin vokalist John ‘Jaycee’ Cuijpers. Dualiteten mellom ett tidvis lyst sound og diverse aggressiv støy funker svært bra, og det gjør også bruken av cello.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*