Nyhetsfeed

When Mary: Kammer av inspirasjoner

When Mary - Tainted

When Mary sin nye skive Tainted har jeg spilt mye den siste tiden. Årsaken er så enkel som at jeg finner skiva fascinerende og musikken velspilt og variert og med snert. At det også er en lyrikk som tar opp aktuelle problemstillinger på en reflektert måte er triggende. When Mary henter inspirasjon fra mangt og meget, og det er alltid bra i min verden. Alt Trude Eidtang liker av musikk føyes tilsynelatende til et kammer av inspirasjoner. Det er åpenbart et stort kammer, og det hentes elementer herfra som brukes nennsomt. De settes sammen på en som oftest spennende og fungerende måte, og resultatet er bra musikk med rikelig særpreg. Viljen til å utvikle seg via å eksperimentere er også noe jeg honorerer, sammen med en ofte spenstig melodiføring og ikke minst Trude Eidtang sin elegante stemme full av innlevelse.

Skiva sin første låt Prelude (Meine Ruh ist hin) starter med lyden fra kirkeklokker, og det gir meg gysninger av å lytte til. Positive gysninger. De samme kirkeklokkene er fornuftig og logisk nok på plass i den siste låten Postlude (Wo ich ihn nicht hab). Wings Of Wax er en regelrett vakker låt med nerve og noe udefinerbart men tiltalende. Wonderful Warning er en virkelig god låt med en vakker åpning, og Are You Really Sleeping er kanskje den låten på skiva jeg liker best. Liker gjør jeg også å bruke sopranen Line Nordvik på nevnte Postlude, og hennes operastemme gir låten en ekstra dimensjon.

Tainted har dynamisk brodd, intensitet og den mørke og mystiske stemningen tiltaler meg. Instrumenteringen er også tiltalende og orgel, synhter, den røffe bruken av elektronikk med mer gir en fin sonisk palett. Trude Eidtang karakteriserer When Mary som et soloprosjekt som etter mye eksperimentering utviklet seg til en trio, hvor sjangere som progrock, kunstpop og symfonisk rock møtes. Av inspirasjonskilder nevner hun 80-90-tallsmusikk og artister som Kate Bush, Bjørk og Peter Gabriel.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*