Nyhetsfeed

Power Quest: Den sjette dimensjon

Power Quest – Sixth Dimension

Med et navn på skiva som Sixth Dimension er det ikke unaturlig å tenke at det er skive nummer seks i kronologien. Det stemmer. Bandet er det velrenommerte engelsk melodiske power metal bandet Power Quest. Power Quest betyr jo noe slikt som maktoppdrag, og for enkelt vil nok Sixth Dimension i alle fall være en oppvisning i at engelskmennene har makt til å lage god musikk fortsatt. Som ekstra musikalsk hjelp har Southamptonbandet hentet inn gjesteartister som Anette Olzon (ex. Nightwish), Andrea Martongelli (Arthemis, ex. Power Quest) og Lars Rettkowitz (Freedom Call)

Sixth Dimension ble sluppet rundt midten av oktober, og kom som standard CD, men også CD digibook i et opplag på 500. I tillegg kom skiva på vinyl, 300 på sort vinyl, og 200 på gull vinyl. Fornuftig nok så ble folk som virkelig kan power metal brukt til mastring og cover kunst. Jens Bogren (Dragonforce, Symphony X, Arch Enemy) og Felipe Machado Franco (Blind Guardian, Rhapsody of Fire, Iced Earth).

Power Quest startet opp i 2001 av Steve Williams som kom fra Dragonforce. 12 år senere kom tre år uten aktivitet før bandet gjenforente seg i fjor. Det er nå seks år siden skiva Blood Alliance, så det er mer enn rimelig å anta at fansen av bandet nå er svært lykkelig for å få nye låter å kose seg med. Steve Williams sier at alle musikerne er fornøyde med den nye skiva, og at den har alle de klassiske Power Quest kjennetegnene med.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*