Nyhetsfeed

Starsoup: Sci-fi og fantasy

Starsoup – Castles In Sand

Cover kunsten til Moskvabandet Starsoup sin andre skive Castles Of Sand er virkelig fin. Navnet på bandet er ikke noe fint synes jeg, og det gir meg dårlige assosiasjoner også! Det er nå en gang slik at innen kommersiell musikk så blir en halvdårlig vokalist kjapt forfremmet til stjerne om de rette (eller gale) folkene får det som de vil! Ei hel suppe med slike såkalte «stjerner» blir litt voldsomt for meg, he he. Betydelig mer seriøst, så er bandet Starsoup i løpet av desember klar med nevnte Castles In The Sand. Konseptet Starsoup er det Alexey Markov som også spiller i Distant Sun som står bak. Han sin ide er å invitere forskjellige musikere han synes er dyktige og så i fellesskap lage god og fascinerende musikk.

Det høres ut som en god ide, i likhet med at bandet omsider har fått uten en You Tube video! Den nye skiva er variert og inneholder en ofte en atmosfærisk, fengende og melodiøs heavy metal/ prog. Gitarene brummer, tangentene genererer det atmosfæriske sammen med grand piano, og vokalen tar i bruk varierte teknikker som skaper dynamikk. Starsoup har holdt på i vel seks år, og var i begynnelsen influert av Metallca, Queensryche og Savatage. Nå er det noe inspirasjon fra Pain Of Salvation dukket opp i musikken, og lyrisk er det også like oppegående som svenskene. Tematikken på begge skivene til Starsoup er varierte, og herunder sci-fi, fanatsy, skrekkbilder fra vårt moderne liv, kjærlighet, politikk og depresjon.

Lenke:
Facebook

 

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*